Det finnes to typer værsatellitter som er mulige å motta for amatører.

1. Satellitter i polare baner som roterer rundt jorda hvert 90. minutt.

2. Geostasjonære satellitter som altid står på samme sted over ekvator.

Satellitter som går i polare baner passerer alltid polene , det er disse som er de

enkleste å motta og de sender ca. 12 gode bilder om dagen hvor som helst i verden.

De fleste er sol synkrone , det vil si at de alltid befinner seg et sted der det er lys fra

sola som lyser opp jord overflaten og skyene og samtidig gir strøm til satellitten.

Tiden det tar for satellitten å gå fra horisont til horisont er ca.15 min og

passerer til samme tid hver dag.

Disse satellittene har en høyde på 850 Km , bredden på bildet er 3000 Km (NOAA)

De sender på 137 Mhz med bildeformatet APT (Automatic Picture Transmision).

Det vil si at den sender linje for linje når den passerer jord overflaten , den sender

2 linjer per sekund med en oppløsning på 4 Km /punkt.

Lyden man hører i mottakeren er en tone (2400 Hz) som varierer i styrke , en sterk

tone betyr hvit i bilde , ingen tone betyr sort i bilde.

Dette er hoved prinsippet for APT systemet , men det overfører også infrarøde bilder ,

man ser da varmestråling og temperatur forskjeller.

Satellittene sender også ut et mer detaljert bilde , HRPT (High Resolution Picture Transmission)

på 1707 Mhz med en oppløsning på 1,1 Km (13 ganger bedere enn ATP).

Bildet blir overført digitalt ned til bakke stasjonen med en hastighet på over 2 Mbit/s.

Mottaker antennen må også følge satellitten over himmelen for å opprettholde signal styrken.

Å motta HRPT bilder egner seg vanligvis ikke for amatører.

De geostasjonære satellittene ligger på en fast posisjon over ekvator i de såkalte

clarck beltet 35800 Km over jordoverflaten , der de roterer like raskt som jorden og

vil ligge stille i forhold til oss .

Disse sender 400 bilder om dagen på 1691 Mhz med bildeformatet HRPT og WEFAX.

Oppløsningen ligger mellom 2,5 til 10 Km/punkt for WEFAX.

WEFAX signalene er mulig å ta imot for amatører og mottas som APT bildene, forskjellen

er at geostasjonære satellitter sender flere forskjellige bilder som må settes sammen.

Det man trenger for å motta disse er parabol antenne (min.90cm), et mottaker element

som moteres i brennpunktet , en god for-forsterker og en mottaker eller

converter som tar imot 1691 Mhz.

Man må også ha en PC med lydkort og et egnet program.