Forsøk med myrgass
(Sumpgass)
Myrgass
eller sumpgass er en brennbar gass som utvikles når organisk materiale brytes
ned uten tilgang på oksygen,
gassen
består for det meste av metan.
Denne gassen
dannes i de fleste myrer og myr vann og den ligger i små lummer nede i slammet
på bunn.
Gassen dannes også
i gruver, søppelfyllinger og gamle avfallsplasser, metan er en giftig gass
og bidrar sterkt
til drivhuseffekten når den slipper ut i atmosfæren.
Bildet under er
fra en myr i Kodal der vi prøvde å utvinne litt gass.
Gassen kommer lett
opp til overflaten som bobler i vannet når man rører rundt i bunnen med en
pinne.
Her gjør Jørgen et
forsøk på å få ut litt gass.
Det er tydeligvis
gass nede i bunnen.
Jeg har laget en
patent for å fange opp gassen for så å sette fyr på den.
Det er en 1,5
liter brusflaske uten bunn med en ventil festet til korken, slik at man kan
slippe ut gassen
via et lite rør i
toppen av flasken.
Flasken fylles med
vann og løftes opp slik at gassboblene kan stige opp i flasken, ventilen er da
stengt.
Når man rører
rundt nede i slammet, stiger gassboblene opp i flasken.
Nå er flasken halv
full med gass.
Vi trykker flasken
ned i vannet slik at det blir trykk på gassen inne i flasken, så åpner vi ventilen og tenner på.
Gassen er tydelig
brennbar, den antennes med en gang.
Flammen er gul til
å begynne med.
Flammen blir raskt
blå og nesten usynelig, men veldig varm.
Det ser ikke ut
som om denne myra er et drivverdig felt for gassproduksjon, vi klarte å få ut
ca. 2 liter.
Det er mest gass i
myrene på sensommeren for da er det varmt i vannet og forråtnelsesprosessen går
raskere.
Selv om dette ikke
akkurat kan brukes til noe fornuftig, så var det gøy å se at gassen var så
brennbar.
Jeg har også prøvd
å fange gassen opp i en kopp, for så og tenne på, det
ble en stor flamme som
brant vekk noen av
hårene på armen min.