Jord kommunikasjon system

 

Ideen med å bruke bakken som et kommunikasjons medium er ikke ny, og har vært kjent siden 1. verdenskrig.

Systemet er enkelt, men har sine begrensninger og brukes derfor ikke til noe spesielt i dag.

Systemet er bygget opp av en vanlig lyd forsterker med mikrofon, 4 jordspyd og en forsterker med hodetelefoner eller høyttaler.

Effekt forsterkerens høyttalerutgang festes til to jordspyd som er plassert et stykke fra hverandre ( jo lengere jo bedre ).

Det vil da gå en strøm i bakken imellom jordspydene, det meste av strømmen går korteste veien mellom jordspydene, men noe av

strømmen tar andre veier.

Ved å plassere to jordspyd, et stykke unna parallelt med de andre jordspydene, så vil man kunne ta i mot noe av den strømmen

som går i bakken med en enkel forsterker med hodetelefoner eller en høyttaler.

Bildet viser prinsippet for systemet.

 

Rekkevidden på systemet kan komme opp i noen kilometer, men begrenses av nettbrom, støy og store metall

konstruksjoner i bakken som vannrør, jordledninger, netting gjerder, armeringsjern, osv. som det ofte er mye av i tettbygd strøk.

I tettbygd strøk har jeg oppnådd en rekkevidde på ca. 200m. og på landet en rekkevidde på ca. 600m eller mer.

Man hører mye nett brom i tettbygd strøk, men på landet vil man høre knitre lyder og pipe lyder, dette er elektriske utladninger

og tordenvær et eller annet sted på jorda.

Det er viktig at jordspydene er så lange at de får god kontakt med våt jord og at de er laget av et metall som ikke korroderer

for eks. kobber.

Mottakeren består av en følsom forsterker og et lavpassfilter som demper signaler under 200 Hz for å dempe nett brummen.

 

 

Bildet viser mottakeren som testes på en grasslette med to skrujern som jordspyd.

 

Klikk her for å se skjemaet til mottakeren

 

Jeg har laget en enkel effektforsterker for dette eksperimentet som er mer høyohmig enn en vanlig lyd forsterker,

fordi motstanden i bakken er mye større enn i en høyttaler, da må man ha høyere spenning ut for å få noe særlig effekt ut i bakken.

Forsterkeren gir en effekt på ca. 100 W og driftspenningen er 12 V ( 13 A maks.) forvrengningen til forsterkeren er ikke

akkurat noe å skryte av, men den var bare laget i hu og hast for dette forsøket.

Utgang spenningen kommer maksimalt opp i 250V ( effektivverdi ).

Effekten bestemmes av størrelsen på transformatoren og størrelsen på transistorene og kjøleplaten.

Transformatoren bør en spole med midtuttak på 2 ganger 8 V ( Effektivverdi ) og en spole med uttak for 110 V og 230 V.

Husk at utgang spenningen kan være livsfarlig ved berøring og at dette kan støye inn på telefonene i nablaget.

 

Bildet viser forsterkeren som testes med en radio som lydkilde og en 230V lyspære som belastning.

 

Klikk her for å se et bedre bilde av forsterkeren

Klikk her for å se skjemaet til forsterkeren

 

Forsterkerens hvilestrøm reguleres med et trimme potmeter og bør være 100 til 300 mA, denne har en tendens til øke

når forsterkeren blir varm, så man må passe litt på denne.

Før strømmen settes på første gang justeres potmeteret mot kollektoren på Q1 for å unngå en stor vilesrøm.

Jeg har ikke laget noe bra regulering på hvilestrømmen da dette bare er et eksperiment, det er derfor viktig at Q1 er festet til

kjøleplaten så nær Q4 og Q5 som mulig.

 Man kan fint bruke andre typer transistorer bare de tåler effekten og strømmen ( Q2 og Q3 er darlington transistorer )

 

Jeg har også prøvd dette eksperimentet i sjøen på Lyngholmen i Sandefjord.

 

Jeg plasserte et jordspyd i vannet på den ene siden av øya og et på den andre siden, det var ca. 200 m rett over øya.

Motstanden i saltvann var mye lavere enn i jord, så jeg måtte bruke 110 V uttaket på transformatoren.

Det var sterke signaler å få inn rundt hele øya, og til og med fikk jeg sterke signaler ved å legge jordspydene i to separate

vanndammer oppe på øya ca. 50 m. fra sjøen.

Jeg tok med mottakeren ut i båten og prøvde ca. 100 m. fra øya, da fikk jeg nesten ikke inn noen ting L L L , det kan skyldes at

saltvann leder strøm så godt nesten all strømmen går raskeste vei rundt øya og nesten ingen strøm går ut i sjøen.

Dette kan jo virke bra på lange og smale øyer, men det virker ikke langt ut i sjøen.

J Det var i hvert fall et interessant forsøk selv om jeg ikke fikk noe særlig nytte av dette. J

 

 

Tilbake