Jord kommunikasjon system
Ideen med å bruke bakken som et
kommunikasjons medium er ikke ny, og har vært kjent siden 1. verdenskrig.
Systemet er enkelt, men har sine
begrensninger og brukes derfor ikke til noe spesielt i dag.
Systemet er bygget opp av en
vanlig lyd forsterker med mikrofon, 4 jordspyd og en forsterker med
hodetelefoner eller høyttaler.
Effekt forsterkerens
høyttalerutgang festes til to jordspyd som er plassert et stykke fra hverandre ( jo lengere jo bedre ).
Det vil da gå en strøm i bakken
imellom jordspydene, det meste av strømmen går korteste veien mellom
jordspydene, men noe av
strømmen
tar andre veier.
Ved å plassere to jordspyd, et
stykke unna parallelt med de andre jordspydene, så vil man kunne ta i mot noe av den strømmen
som
går i bakken med en enkel forsterker med hodetelefoner eller en høyttaler.
Bildet viser prinsippet for
systemet.
Rekkevidden på systemet kan komme
opp i noen kilometer, men begrenses av nettbrom, støy og store metall
konstruksjoner
i bakken som vannrør, jordledninger, netting gjerder, armeringsjern, osv. som
det ofte er mye av i tettbygd strøk.
I tettbygd strøk har jeg oppnådd
en rekkevidde på ca. 200m. og på landet en rekkevidde på ca. 600m eller mer.
Man hører mye nett brom i tettbygd
strøk, men på landet vil man høre knitre lyder og pipe lyder, dette er
elektriske utladninger
og
tordenvær et eller annet sted på jorda.
Det er viktig at jordspydene er så
lange at de får god kontakt med våt jord og at de er laget av et metall som
ikke korroderer
for
eks. kobber.
Mottakeren består av en følsom
forsterker og et lavpassfilter som demper signaler under 200 Hz for å dempe nett brummen.
Bildet viser mottakeren som testes
på en grasslette med to skrujern som jordspyd.
Klikk
her for å se skjemaet til mottakeren
Jeg har laget en enkel
effektforsterker for dette eksperimentet som er mer høyohmig
enn en vanlig lyd forsterker,
fordi
motstanden i bakken er mye større enn i en høyttaler, da må man ha høyere
spenning ut for å få noe særlig effekt ut i bakken.
Forsterkeren gir en effekt på ca.
100 W og driftspenningen er 12 V (
13 A maks.) forvrengningen til forsterkeren er ikke
akkurat
noe å skryte av, men den var bare laget i hu og hast for dette forsøket.
Utgang spenningen kommer maksimalt
opp i 250V ( effektivverdi ).
Effekten bestemmes av størrelsen
på transformatoren og størrelsen på transistorene og kjøleplaten.
Transformatoren bør en spole med
midtuttak på 2 ganger 8 V ( Effektivverdi ) og en
spole med uttak for 110 V og 230 V.
Husk at
utgang spenningen kan være livsfarlig ved berøring og at dette kan støye inn på
telefonene i nablaget.
Bildet viser forsterkeren som
testes med en radio som lydkilde og en 230V lyspære som belastning.
Klikk her for å se et bedre bilde av forsterkeren
Klikk her for å se skjemaet til forsterkeren
Forsterkerens hvilestrøm reguleres
med et trimme potmeter og bør være 100 til 300 mA,
denne har en tendens til øke
når
forsterkeren blir varm, så man må passe litt på denne.
Før strømmen settes på første gang
justeres potmeteret mot kollektoren på Q1 for å unngå
en stor vilesrøm.
Jeg har ikke laget noe bra
regulering på hvilestrømmen da dette bare er et eksperiment, det er derfor
viktig at Q1 er festet til
kjøleplaten
så nær Q4 og Q5 som mulig.
Man kan fint bruke andre
typer transistorer bare de tåler effekten og strømmen ( Q2
og Q3 er darlington transistorer )
Jeg har også prøvd dette
eksperimentet i sjøen på Lyngholmen i Sandefjord.
Jeg plasserte et jordspyd i vannet
på den ene siden av øya og et på den andre siden, det var ca. 200 m rett over
øya.
Motstanden i saltvann var mye
lavere enn i jord, så jeg måtte bruke 110 V uttaket på transformatoren.
Det var sterke signaler å få inn
rundt hele øya, og til og med fikk jeg sterke signaler ved å legge jordspydene
i to separate
vanndammer
oppe på øya ca. 50 m. fra sjøen.
Jeg tok med mottakeren ut i båten
og prøvde ca. 100 m. fra øya, da fikk jeg nesten ikke inn noen ting L L L ,
det kan skyldes at
saltvann
leder strøm så godt nesten all strømmen går raskeste vei rundt øya og nesten
ingen strøm går ut i sjøen.
Dette kan jo virke bra på lange og
smale øyer, men det virker ikke langt ut i sjøen.
J Det var i hvert fall et interessant forsøk selv om jeg ikke fikk noe særlig nytte
av dette. J